Endelig har jeg fått installert Win7 Pro 64. Da ble det IE9 Beta testing. Det var opptur og nedtur på en gang.

Opptur
Hva er bra? Farten. IE9 er råkjapp. At den er minimalistisk er et stort pluss, men blir kanskje litt trangt med fanene ved siden av adressefeltet. Her er det faktisk lov å herme etter resten av nettlesergjengen.

Nedtur
Hvor ble det av ctrl+l? Den bruker jeg hele tiden for å komme til adresselinja i andre nettlesere. I IE9 åpner den vinduet for nedlastinger. Hæ? Kan dere ikke følge resten av nettleserne på snarveiene? Microsoft – IE9 er flott. Ikke tull det til med å måtte gjøre noe annerledes fordi dere er Microsoft. Til og med Apples Safari klarer denne (men ikke ctrl+e/cmd+e til søkefelt).Vær så snill og hold dere til “snarveistandarder” (om de fins).

Likevel; tommel opp. Gratulerer. Dette lover bra, og gleder meg til fortsettelsen.Ting tar tid

Til slutt et lite hjertesukk. Der jeg jobber oppdaterte de fleste maskinene til IE8 på torsdag. Fra IE6. Og nå kommer IE9. Hmm. Om det skal gå like lang tid mellom hver oppdatering, og Microsoft holder ord om hyppigere versjoner av IE – kan bli interessant. Ja, tar med i beregningen at applikasjoner bygd på IE6 snart vil ta slutt og at det dermed kan bli lettere å oppgradere store nettverk.

Når jeg tok noen studiepoeng i journalistikk var etikk en viktig del av faget. Selv om en journalist kan ha mye informasjon i en sak er det ikke alltid riktig å skrive alt. Det er forskjell på opplysning og grafsing. Og jo flere, ofte mindre relevante, opplysninger, jo enklere kan det være for andre å identifisere.

Kan du motstå fristelsen?

Den typiske “Kvinne i tyveårene” er grei. Men så er det ofte at det er detaljer i en sak som er veldig fristende å legge til, det gjør den mer spennende, skiller den ut, tabloidiserer og selger.

Fra Dagbladet nett, 17.10.2010.

“Naken kvinne funnet død. Oslo-politiet undersøker skolegård.” “Naken kvinne funnet død i skolegård av turgåere. Politiet har sperret av stort område ved Tokerud skole i Oslo. Les mer”

Dette er toppsakene fra på VG Nett og dagbladet.no søndag 17.10.2010. Kanskje var hun naken, men og så?

Fra Aftenposten nett, 17.10.2010.

Naken er et flott triggerord. Det gir masse klikk til VG Nett og dagbladet.no. Slik sett er det kynisk bruk av en tragisk sak. Hvorfor er det relevant for resten av befolkningen? Videre kan dette bli en belastning for pårørende i ettertid om identiteten til offeret blir kjent.

Nettavisene gir sine lesere mer informasjon enn hva som egentlig er nettavisens oppgave. Det er ikke allmennhetens interesse å vite i hvilken tilstand hun ble funnet. Men selvfølgelig ble det en super overskrift, og det er vel viktigere.

Ikke på topp

Også Aftenposten sin nettavis klarer ikke å la være å bruke ordet “naken” i saken jeg viser til, det er sikkert bare så fristende. Men siden profilen deres er noe mindre tabloid, er ikke dette toppsaken (eller kanskje har de prioritert, hva vet jeg) som er det første som slår i mot deg. Likevel, jeg ser ikke behovet for å vite at offeret var naken.

Fra NRK nett, 17.10.2010.

Lett snerpete NRK

Statskanalen har klart å styre trangen litt. De har brukt ordet “avkledd”. Det er mindre skrikende enn “naken”, men ærlig talt, det gjør det ikke mer relevant, og selv NRK-journalister tenker på antall klikk.

Småbarnsfedre synder de også

Til en annen sak som dukket opp i minnet da jeg skrev denne teksten. Saken er hentet fra Haugesunds Avis. På framsiden for litt siden hadde avisen en henvisning til en sak om en kar som hadde tråkket litt hardt på gasspedalen. Ja vel, det gikk fort unna. I teksten ble han blant annet beskrevet som “småbarnsfar”. Hvorfor i alle dager er det relevant om han har unger i denne sammenhengen?

“Barn leker, kjør sakte” er ett argument, men i området som avisen dekker er rykteflommen stor, og bare dette ordet kan identifisere og sette en person i bås i lang tid. Det er politi og rettsmyndighet som skal stå for reaksjoner, ikke mobben med media som agitator.

Litt før klokka ti 25. august 2010 var de nye nettsidene til Helse Fonna ute. Endelig.

Arbeidet med denne nettsida har pågått over mer enn et halvt år. Jeg har vært borti den siden midten av juni. Etter litt opp- og nedturer med Sharepoint-siten, var alt på plass til stille lansering i går kveld. Nå er det bare å fortsette på det som aldri kan fullføres – en nettside.

Sida er en del av full oppussing av alle nettsidene til foretakene innen Helse Vest. Tanken bak er lur: Uansett hvilket helseforetak innen helseregionen Helse Vest du besøker på internett, så skal strukturen og utseendet på nettsidene være det samme. Det er tidsbesparende om en kjenner arkitekturen. Og sparer leseren din tid og finner raskt det en søker, så er i alle fall ett suksesskriterie for nettkommunikasjon oppfylt. Ikke verst bare det.

Den nye nettsida til Helse Fonna har samme adresse som før: helse-fonna.no.

En av de store software-konferansene, Javazone, har skikkelig tatt den ut i år med egen musikkvideo og nå også film. Teaseren fra denne filmen kan lett kåres som årerts trailer (selv om vi bare er i juni). 

Java4Ever er den nye stormfilmen, en feel-good film for fans av åpen kildekode. Må alt være .NET?

Se trailer til Java4Ever her.

Oppdatert: Kin er ikke lenger til salgs. De få som har den har kanskje et samleobjekt nå? Men uansett, det berører ikke poenget med teksten.

Anekdoter om å kle seg naken for leseren.

Dette er to historier som kanskje har rot i virkeligheten. De er uansett funnet på for å gjøre et poeng, slik historier ofte brukes til. Poenget kommer, ikke overraskende kanskje, på slutten.
- Forfatteren, i et klart øyeblikk

Teknologibloggleserens telefonsvermeri

Anine har lest på Engadget og Gizmodo om Microsofts nye Kin. I sin nye leilighet på Bryne retter hun nettleseren mot kin.com.

I fjor høst skrudde Anine sammen det de lærde lisensbrytere kaller en Hackintosh. På den kjører hun Win7 Ultimate i Parallels. Siden hun skal til er et Microsoft-nettsided, og hun kjører igang IE8 på et system med Flash installert. – Bare for moro skyld, tenker hun, og ser kin.com laste gjennom fiberkablene levert av Lyse.

Kin.com i IE8 med Flash.

- Med Flash har utviklerne klart å gjenskape brukergrensesnittet til Kin, mumler hun som Lisbet Salander ville gjort. – Det vil være en gjenkjennende effekt for dem som kjøper produktet, og en smakebit av UI’en for dem som lurer på om Kin er noe de kan like, sier den unge damen etter første titt. Hun har nemlig noen vekttall i markedsføring. Resonnementet hennes fortsetter.

- Selve opplevelsen av nettsida på en rask linje er fin den. Utviklerne har til og med laget en intro, noe jeg trodde nærmest var blitt ”ulovlig”, hun lager hermetegn med hendene. – Som en digresjon, tenker jeg: Hvorfor har ikke Microsoft laget dette i Silverlight, forresten? Høhø.

I IE8 uten Flash.

På senvinteren 2010 gikk Apple ut mot Flash. Dette er ikke framtiden hevdes det fra solfylte California. Anine har selvfølgelig fått med seg dette, og skrur av Flash.

- Ja vel, sier vårt teknologi interesserte venninne. Litt fornøyd etter å ha fått til å skru av Flash.

- Nå ser den ikke så fresh ut den sida og telefonen virker mer døll. I 2010 kan jeg ikke forvente at en proprietær teknologi skal bestemme hva jeg skal få med meg av innhold, selv på produktsiten, sier Anine, stenger Parallels med Command+Q. Så kjører hun i gang Xubuntu fra en minnepinne og griper ordet før fortellerstemmen, det vil si undertegnede, får sagt, eller rettere sagt, skrevet mer.

I Xubuntu, hvor ikke Flash er insta

- Jaja, det står da litt om hva Kin er, og til forskjell fra IE er det en lenke til en side rettet mot nettlesere for mobiltelefoner. Hvordan ser den ut da? Jeg trykker.

Mobilversjonen av kin.com i Xubuntu.

- Ikke helt den store opplevelsen på PC-skjermen her nei…

Det ringer i Anines iPhone. En hvit en. Det er hennes grandonkel i Egersund. Hun stenger av Xubuntuen.

Drømmen om Elin(a)

I mellomtiden, på andre siden av Bryne, sitter Kurt. Han har nettopp fått seg datamaskin fra Dell. En Vostro. Billig var den også. Bråker kanskje litt, men pytt sann.

- Så lenge den viser e-post og nettbank og sånn så, tenker Kurt.

Dell-maskinen er levert uten Flash. Selv har Kurt aldri installert noen ting på en datamaskin før. Dessuten har han hørt rykter om virus som tar alt du har, mens du sover. Så nei, det får holde med det som fulgte med.

I Kurts nettleserhistorikk er det henvisning til to nettsteder. Det ene er nevnte nettbank, det andre er Hotmail. Der har han forresten fått en melding fra en kvinne i Sør-Amerika, Elina, som ber ham gå til et nettsted. Hun har lagt ved en lenke. Den skal han klikke på snart. Det var jo en fin gest, ikke sant, har han tenkt.

Men først skal han gjøre et dristig trekk til mens han først er på nettet. Han skal sjekke mulighetene for en Sverige-ferie til sommeren. Gjennom Bing-søkefeltet finner han nettstedet visitsweden.com.

Visitsweden.com baserer en god del av førsteinntrykket på Flash. Da blir det en fattigere opplevelse for dem som ikke har Flash-spiller installert.

- Haha, han tar seg i å le. – Data er ikke noe de kan i Sverige, nei. Kurt rister på hodet. Midt på Sveriges turistportal er det bare et hvitt hull.

- Ikke var det mye å se til der. Men å lese hva som står der, det kan jeg jo alltids gjøre, sier han. Kona Bjørg står bak ham og vil ikke oppgi drømmen om svenskehandel like hurtig som Kurt. Han ville nå heller ha vært på hytta, likevel. Bjørg er gørr lei hytta og vil til Sverige for å leve slik som disse lykkelige menneskene i ukebladene som har funnet sine svenske paradis. Dette drømmer hun om, Bjørg. Kurt drømmer mest om den lenka han har fått av det snille, Sør-Amerikanske kvinnemennesket.

Poenget (det er nå eventyreksemplene er slutt og pekefingeren kommer, med nyklipt negl og et utilsiktet rim i første setning, og en tabloid ingress som andre setning)

Vil du være naken under staffasjen? Derfor er det ikke alltid kult å basere seg kun på Flash.

Om du bygger hele eller større deler av nettstedet ditt med Flash-teknologi kan den se ganske rar ut for brukere som ikke har Flash, ikke vet hva det er eller de som bevisst blokker Flash, for ”det tar jo så mye ressurser” (de stønner ofte mens de sier det).

Jeg er ikke med på at Flash er et onde. Det er en presentasjonsform på lik linje med mange andre lisensierte teknologier. Derimot tror jeg det er klokt å fortsatt gjøre som før tusenårsskiftet; det er ikke lurt å satse alt på en hest. Brukes Flash for å vise et bærende visuelt element eller skape mening og innhold, må det være et tilnærmet fullverdig alternativ for de som ikke vil eller kan benytte Flash. Og det er en voksende gruppe brukere.

Gjør som for ti år siden heller. Da fikk du dette spørsmålet på dyre nettsteder: “Vil du se Flash-versjonen eller HTML-versjon?”

Før var det bare en konstatering av det faktum at ikke alle hadde Flash. I dag blir dette nærmest en gest. Det virker mer profesjonelt og sier, på en flåsete måte, om at alle besøkende har en verdi for utvikleren og innholdsprodusenten: “Alle må kunne få med seg hva vi har å by på.”

Om leseren ikke kan benytte seg av Flash og alternativet er skralt faller hele korthuset ditt sammen. Da forteller du jo at det er ikke innholdet som er viktig. Bare fasaden skal være bra. Men det holder vel ikke i lengden?

Skjermbildene er hentet fra en PC med Windows Vista HP og Xubuntu installert. Forskjellen? Xubuntu har ikke Flash. Alle bildene er hentet 14. april 2010.

Jeg har over en tid irritert meg litt over 3D-hypen. Visst er 3D imporende i noen få sammenhenger, men som oftest ser det litt rart ut. Syntetisk. Teknikken kommer i veien for det du faktisk vil fortelle. For det er vel fremdeles den gode historien som selger?

Når jeg ser på film er det sjelden effektene som avgjør om jeg liker den eller ikke. Et unntak kan være Sin City, som er en av de få filmene hvor effektene, etter min mening, er med på å gjøre historien enda bedre.

Derfor er jeg helt enig med kommentarene til Russ Meyer og Roger Ebert om 3D – Hollywoods neste store scam (eller kall det gjerne svindel).

3D er dyrt og det som kommer ut av tusener av arbeidstimer er fremdeles todimensjonalt og likner plastikk. Organisk som film eller tegninger er det i alle fall ikke.

Kunne da 3D-pengene som har slukt budsjettet vært brukt på en annen måte for å gjøre filmen bedre?

Meyer og Eberts kommentarer om 3D er følgende (fritt oversatt):

1. Det er å kaste bort en dimensjon.
2. Det gir ikke noe ekstra med tanke på opplevelsen.
3. Det kan være forvirrende, en distraksjon.
4. Det kan skape kvalme og hodeverk.
5. Har du lagt merke til at 3D virker litt mørkt og uklart?
6. Det er en unnskyldning til å kjøpe nye, digitale framvisere.
7. Prisen på kinobillettene øker for 3D-filmer.
8. Jeg kan ikke forestille meg en seriøs dramafilm i 3D.
9. Når Hollywood føler at posisjonen sin er truet, benyttes teknologi for å rette dette opp.

Teknologibloggen Gizmodo kommenterer at 3D har sin rolle i spill- og visualiseringssammenheng, men ikke for spillefilm. Det er helt sant. Content is still king. For de fleste i alle fall.

Les mer om hvorfor 3D egentlig er litt unødvendig i den originale artikkelen til Newsweek.

I fjor la jeg ut et blogginnlegg som viste en video fra TED hvor Tim Berners-Lee fikk spredd sin visjon om “raw data”. Vi må bruke internett til å tilgjengeliggjøre informasjon slik at den kan tas i bruk for andre. Være nyttig. Kanskje inspirere til entreprenørskap?

“Vi må legge ut data på nettet. Slik kan andre benytte den til å skape fantastiske ting av andre, som opphavsmannen ikke kunne forestille seg.” (Tim Berners-Lee, fritt oversatt)

Nå har Berners-Lee vært hos TED igjen. En kort tale, men du verden så mange ord det var plass i den. Nettets oppfinner viser oss hvordan “raw data” allerede er i gang med å gjøre nytte for seg. Og i år som i fjor får han salen til å rope “Raw data now!”.

Jeg er fremdeles svært enig. Men for at dette skal bli en effektiv måte å spre informasjon på er det, i tillegg til å tenke på hvordan dataene brukes, også viktig å synliggjøre hvordan benyttet og systematisert data teknisk blir gjort tilgjengelig. Både i form av informasjonsstruktur og informasjonsdesign, men også teknisk. Den må presenteres ved hjelp av åpne standarder slik at alle, uansett OS, nettleser eller maskinvare, kan nyttiggjøre seg data for ulike felt.

Raw data og åpne standarder

Vi som svever på en optimistisk sky har stor tro på at HTML5 kan hjelpe godt på vei teknisk. Dessverre spørs det om absolutt alt vil løses med HTML5, i rike applikasjonsformer på internett altså. Og vil det være enkelt å produsere HTML5-applikasjoner av en større gruppe innholdsprodusenter? Og sist, men ikke minst, vil alle verdens nettlesere støtte det fullt ut den dagen det settes puntum for utvikling hos W3C? Eventuelt når vil nettleserne ha støtte for 5en, og hvor lang tild tar det før hele verden er oppdatert og klar? Det siste er enkelt å svare på, om noe diffust: Lang tid.

Dermed kommer vi ikke unna den pågående konflikten Apple og Flash. Apple er ikke særlig glad i Flash. Flash-spilleren fungerer ikke godt nok for Macer og bruker mye ressurser. Derfor vil ikke Apple ha Flash i sine populære mobile eneheter heller. Siden Apple har full kontroll på deg som bruker av populære enheter, som iPod Touch, iPhone og nye iPad, så blir det slik også.  I dag, 29. april 2010, la Apple-sjef Steve Jobs ut et brev om hvorfor Apple og Flash aldri vil bli bestevenner. Brevet kan leses her.

Jeg synes ikke Flash er så knall for oss med Windows heller, men siden Flash har over 90 % dekning, så er det klart dette er en enkel måte å legge til video eller interaktive tjenester for mange utviklere og innholdsprodusenter. Problemet med Flash er også, i tillegg til at det er et lukket format og relativt tungt å laste, at presentasjon i visse sammenhenger overskygger innhold. For hva er det vi oftest ser etter? Innhold. Data. Slik at vi kan komme oss videre. Jeg forstår godt brukere som skrur av Flash.

Ufordringen

Tilbake til utgangspunktet. Raw data. Alle skal bidra med data de har som kan være nyttig for andre. La andre ta del i det du sitter på. La dine data bli brukt til i sammenhenger du kanskje ikke tenkte på, sier Berners-Lee til et jublende publikum. La det være matnyttig data, da, legger jeg til. Ikke alt trenger å deles. En viss samfunnsnyttig funksjon må data du legger ut ha. Så kan du vente på at andre skaper fantastiske informasjonsprodukter du ikke hadde tenkt på, sier Berners-Lee.

Vis dem lettlest, lastbart og i universelle formater, sier jeg. Da kan nyttiggjøringen av “raw data” som legges ut av nettbrukerne begynne, og for alvor bli brukt som et verktøy for demokratisering og allmenn nytte.

Nye kamerainnkjøp må selvsagt testes. Inntrykket til nå av Olympus E-420 er helt på høyde med forventningene. Kameraet ble kjøpt inn for å kunne tas med overalt (noe det har blitt på fire daget) og ta bilder som som bare kom. Bilder som sannsynligvis ikke ville blitt tatt med 5Den. Se forrige blogginnlegg for mer om tanken bak anskaffelsen.

Olympus er et lite kamera som yter så det rekker i godt lys. Noe etterarbeid gir alltid mer smell, men innstillingene som allerede finnes i huset gir fine JPEGer. For eksempel funksjonene for å kompensere for skygge, og settingen Vivid gir smell i tilfeldige, kjappe utebilder rett til JPEG. I dårlig lys og innendørs med vanlig belysning er det ikke mer enn snapshots du tar med dette kameraet i stua di. Og da gjerne med den innebygde blitsen på. Det blir kanskje ikke i de fineste bildene fra jula eller bursdagsselskapet, men du får dem i alle fall. Og bedre enn kompaktkameraer blir det uansett. Og ikke minst er denne minispeilrefleksen mer praktisk og mindre truende enn en 5D med L-zoom og 580-blits for de andre tilstede…

Foreløpig konklusjon

Kameraet er fullt kapabelt til å ta fine bilder, men for å oppnå tilnærmet samme resultat som L-linser og 5D kreves det mer etterarbeid med Olymous E-420 (selvsagt). Men da kameraet alltid kan bli med er det helt akseptabelt.

Her er noen bilder tatt 12.12.2009 – dagen det var rim i desember. I alle fall til nå… Noen av bildene er tatt i JPEG, mens andre ble tatt i RAW. JPEGene var faktisk såpass greie utifra kameraet at kun litt Curves og skarping var på sin plass. RAW-filene krevde noe mer (naturligvis).

(Rettighetene til bildene tilhører meg. Må ikke brukes uten tillatelse.)

Fram til fredag hadde jeg ett digitalt speilrefleks i min besittelse – en 5D mk I. Sammen med 24-70L, 35L, 85L og 135L er en vel ganske så klar for det meste, tenker du gjerne. Det er jeg enig i. I alle fall til det jeg liker å ta bilder av (krever ikke mer tele enn 135Len gir meg). Men det er allikevel et par ting jeg ikke liker med 5Den: Størrelse og risiko.

2x til venstre, 1x til høyre.

Størrelsen på en 5D er relativt beskjeden til å ligge i øvre sjiktet av digitale speilrefleks, og størrelse og tyngde er ofte noe av det en må ta med for å kunne ta gode bilder selv når forholdene ikke skulle tilsi det. Men i mange situasjoner er denne størrelsen et hinder som har gjort at kameraet ikke alltid har blitt med eller benyttet i utstrakt grad. Situasjonene jeg snakker om går under kategorien ferie og fritid, og andre tilfeldige fotosituasjoner en kan havne i. Med den andre faktoren, risiko, tenker jeg rett og slett på økonomi og frakt. Ja, utstyret er forsikret, og ja, det tåler mye.

Likevel. Jeg var i London forrige helg. Alt jeg hadde med fikk plass i en liten ryggsekk – 5Den inkludert. Den tok 60 % av plassen i ryggsekken, der den lå i en bag som rommet apparatet med 35Len på. Samtidig stod den for 70 % av vekten. Visst er det knall med godt utstyr på helgetur, men en sosial tur som dette bør ikke brukes til å ta kule bilder av verdensbyen, mens resten av reisefølge må vente, og vente, og vente… Sure miner vil vi ikke ha. Dessuten foregår mye ute, og med så fint vær det var så er det mye fotoutstyr som duger for slike minnebilder. Skulle jeg tatt bilder av London som jeg visste skulle publiseres/selges, hadde jeg reist en annen gang.

Når jeg var der tenkte jeg at jeg hadde kommet langt med lettere utstyr, med tanke på hvilke bilder jeg ville ta (ferieminner, mindre prestisje, mer kos…). I tillegg hadde det vært enklere å ta med, og enklere å bære rundt i byen og ta frem når et motiv meldte seg. Det som skjedde var nemlig at jeg kun tok med meg 5Den én dag. Den dagen så jeg mye av London gjennom søkeren, og det er ikke måten å feriere sammen med andre på. Neste dag brukte jeg iPhonen og levde i den vanlige verden.

- Altså, tenkte jeg, mindre utstyr hadde vært greiere å tatt med rundt, og gir bedre kvalitet enn telefonen. Samtidig er risikoen mindre økonomisk om det skulle hende noe.

Nettopp, ja. Olynpusen får plass i lomma.

Senere i uken etter søkte jeg litt rundt og kom tilfeldigvis over et tilbud på Japan Photo: Verdens minste speilrefleks, Olympus E-420, med kitzoom for 2490.

- Oj, det var ikke dumt, tenkte jeg da. Forhåpentligvis bedre kvalitet enn et point-and-shoot kamera, men samtidig lite.

Jeg leste tester og så på bilder tatt med kameraet, og gikk altså til butikken på fredag 11. i julemåneden for å teste. Visst var kameraet ubehagelig lite, men det gjorde det også attraktivt. Da det virket solid, og kitzoomen kostet 600, ble det et slikt gitt. Og sammen med et billig UV-filter og 4-års dummyforsikring tror jeg 5Den får hvile som reisefølge på turer lik forrige helgs London-vift.

Så nå har jeg altså Olympus digitalt speilrefleks også. Med sin størrelse og pris blir nok dette med mange steder og sikrer meg bilder jeg sannsynligvis ikke ville fått, ettersom 5Den krever mer å ha med. Mitt arvede analoge Olympus OM10 med 50 1.8 (hmm, kanskje adapter for å bruke dette på E-420en?) har nå fått selskap av en yngre slektning. Mens Canon-samlinga blir utstyret for dedikert fotografering.

Det er greit å ha et lite kamera nummer to du bare kan slenge med deg, ta i lomma uten å belaste skjellettet. Dette tror jeg blir knall.

<blog>

Jeg gleder meg til HTML5 og CSS3 (se også css3.info). Det er mange grunner til det, men den kanskje viktigste er tilgjengelighet og åpenhet for alle med tanke på webapplikasjoner og funksjoner i nettleser uten bruk av tredjepartsprogramvare som Flash eller Javascript osv.

Bare å kunne skrive <video> og legge inn snutten du tok, og selv den simpleste Linux distro er klar. Dette er blant annet støttet i Firefox 3.5 og nyere..

Imponerende er også de ulike mulighetene som ser ut til å ligge i CSS3. Nettavisa digi.no skrev om Guillermo Esteves fra Venezuela som hadde animert Star Wars åpninga med HTML5 og CSS3. Javascript var kun benyttet for å forsinke lyden (antakelig da den startet). Dette er imponerende, spør du meg. For å lage noe lignende har jeg alltid tenkt After Effects eller Motion.

Når verden endelig begynner å støtte nye standarder for browsere, og kriteriene for alt det nye er satt, hvordan blir nettet da? Som en Star Wars-film? Trolig ikke, men kanskje mer spennende uten at vifta på laptopen din går bananas.

De nye standardene vil også løfte frem nettskyen i enda større grad enn i dag. Noe vi allerede ser med Googles Chrome OS. I nettleseren kan vi i dag bruke Google Docs og andre tjenester i skyen, og egentlig gjøre mye av det vi ellers gjør på en datamaskin. Ofte er en medhjelper som Gears nødvendig, men med ny standard vil denne bli overflødig (slik Google allerede har signalisert ifølge flere nyhetskilder, et eksempel her) og vi kan basere oss på å gjøre vanlig arbeid i nettleseren. Digresjon: Hvor lang tid vil det ta før dette skjer for hvermannsen, og hvor lenge vil de som tjener fett på programvare stritte imot?

Jeg gleder meg som sagt fryktelig til vi ser større bruk av HTML5 og CSS3, og håper dette også kan være med å rydde opp i en del flaskehalser på nett. Jeg mener, om åpne, solide og utbredte formater, kjørt i tilsvarende åpne, solide og utbredte nettlesere, kan gjøre det enklere å lage interaktive, funksjonsrike og gode nettsider for alle brukere – vil dette i enda større grad enn i dag sørge for at nettet blir den demokratiske informasjonskanalen vi ønsker? Eller vil det bare bli enklere å legge ut mer fordummende underholdning, da lisensavgifter for kode og programvare for blant annet mediehåndtering vil forsvinne? Og vil de selskapene som i dag blir rike på sine egne systemer for visning av nettinnhold legge sperrer i veien for W3C?

Kanksje enda viktigere for meg her jeg sitter er kombinasjonen lommebok og helse: Kan nye verktøy for nettlesere, og dermed OSer basert på dem, gjøre at jeg endelig trygt kan skaffe meg en slik nettmaskin som jeg kan ta med overalt? Nå er jeg redd en slik maskin ville komme til kort. Selv min Core2Duo 17-tommer liker ikke alt av Flash og webapplikasjoner jeg vil ha den til å vise…

</blog>