Å flashe eller ikke? En historie om to jærbuer, og et blogginnlegg med en veldig lang tittel.

Oppdatert: Kin er ikke lenger til salgs. De få som har den har kanskje et samleobjekt nå? Men uansett, det berører ikke poenget med teksten.

Anekdoter om å kle seg naken for leseren.

Dette er to historier som kanskje har rot i virkeligheten. De er uansett funnet på for å gjøre et poeng, slik historier ofte brukes til. Poenget kommer, ikke overraskende kanskje, på slutten.
- Forfatteren, i et klart øyeblikk

Teknologibloggleserens telefonsvermeri

Anine har lest på Engadget og Gizmodo om Microsofts nye Kin. I sin nye leilighet på Bryne retter hun nettleseren mot kin.com.

I fjor høst skrudde Anine sammen det de lærde lisensbrytere kaller en Hackintosh. På den kjører hun Win7 Ultimate i Parallels. Siden hun skal til er et Microsoft-nettsided, og hun kjører igang IE8 på et system med Flash installert. – Bare for moro skyld, tenker hun, og ser kin.com laste gjennom fiberkablene levert av Lyse.

- Med Flash har utviklerne klart å gjenskape brukergrensesnittet til Kin, mumler hun som Lisbet Salander ville gjort. – Det vil være en gjenkjennende effekt for dem som kjøper produktet, og en smakebit av UI’en for dem som lurer på om Kin er noe de kan like, sier den unge damen etter første titt. Hun har nemlig noen vekttall i markedsføring. Resonnementet hennes fortsetter.

- Selve opplevelsen av nettsida på en rask linje er fin den. Utviklerne har til og med laget en intro, noe jeg trodde nærmest var blitt ”ulovlig”, hun lager hermetegn med hendene. – Som en digresjon, tenker jeg: Hvorfor har ikke Microsoft laget dette i Silverlight, forresten? Høhø.

På senvinteren 2010 gikk Apple ut mot Flash. Dette er ikke framtiden hevdes det fra solfylte California. Anine har selvfølgelig fått med seg dette, og skrur av Flash.

- Ja vel, sier vårt teknologi interesserte venninne. Litt fornøyd etter å ha fått til å skru av Flash.

- Nå ser den ikke så fresh ut den sida og telefonen virker mer døll. I 2010 kan jeg ikke forvente at en proprietær teknologi skal bestemme hva jeg skal få med meg av innhold, selv på produktsiten, sier Anine, stenger Parallels med Command+Q. Så kjører hun i gang Xubuntu fra en minnepinne og griper ordet før fortellerstemmen, det vil si undertegnede, får sagt, eller rettere sagt, skrevet mer.

- Jaja, det står da litt om hva Kin er, og til forskjell fra IE er det en lenke til en side rettet mot nettlesere for mobiltelefoner. Hvordan ser den ut da? Jeg trykker.

- Ikke helt den store opplevelsen på PC-skjermen her nei…

Det ringer i Anines iPhone. En hvit en. Det er hennes grandonkel i Egersund. Hun stenger av Xubuntuen.

Drømmen om Elin(a)

I mellomtiden, på andre siden av Bryne, sitter Kurt. Han har nettopp fått seg datamaskin fra Dell. En Vostro. Billig var den også. Bråker kanskje litt, men pytt sann.

- Så lenge den viser e-post og nettbank og sånn så, tenker Kurt.

Dell-maskinen er levert uten Flash. Selv har Kurt aldri installert noen ting på en datamaskin før. Dessuten har han hørt rykter om virus som tar alt du har, mens du sover. Så nei, det får holde med det som fulgte med.

I Kurts nettleserhistorikk er det henvisning til to nettsteder. Det ene er nevnte nettbank, det andre er Hotmail. Der har han forresten fått en melding fra en kvinne i Sør-Amerika, Elina, som ber ham gå til et nettsted. Hun har lagt ved en lenke. Den skal han klikke på snart. Det var jo en fin gest, ikke sant, har han tenkt.

Men først skal han gjøre et dristig trekk til mens han først er på nettet. Han skal sjekke mulighetene for en Sverige-ferie til sommeren. Gjennom Bing-søkefeltet finner han nettstedet visitsweden.com.

- Haha, han tar seg i å le. – Data er ikke noe de kan i Sverige, nei. Kurt rister på hodet. Midt på Sveriges turistportal er det bare et hvitt hull.

- Ikke var det mye å se til der. Men å lese hva som står der, det kan jeg jo alltids gjøre, sier han. Kona Bjørg står bak ham og vil ikke oppgi drømmen om svenskehandel like hurtig som Kurt. Han ville nå heller ha vært på hytta, likevel. Bjørg er gørr lei hytta og vil til Sverige for å leve slik som disse lykkelige menneskene i ukebladene som har funnet sine svenske paradis. Dette drømmer hun om, Bjørg. Kurt drømmer mest om den lenka han har fått av det snille, Sør-Amerikanske kvinnemennesket.

Poenget (det er nå eventyreksemplene er slutt og pekefingeren kommer, med nyklipt negl og et utilsiktet rim i første setning, og en tabloid ingress som andre setning)

Vil du være naken under staffasjen? Derfor er det ikke alltid kult å basere seg kun på Flash.

Om du bygger hele eller større deler av nettstedet ditt med Flash-teknologi kan den se ganske rar ut for brukere som ikke har Flash, ikke vet hva det er eller de som bevisst blokker Flash, for ”det tar jo så mye ressurser” (de stønner ofte mens de sier det).

Jeg er ikke med på at Flash er et onde. Det er en presentasjonsform på lik linje med mange andre lisensierte teknologier. Derimot tror jeg det er klokt å fortsatt gjøre som før tusenårsskiftet; det er ikke lurt å satse alt på en hest. Brukes Flash for å vise et bærende visuelt element eller skape mening og innhold, må det være et tilnærmet fullverdig alternativ for de som ikke vil eller kan benytte Flash. Og det er en voksende gruppe brukere.

Gjør som for ti år siden heller. Da fikk du dette spørsmålet på dyre nettsteder: “Vil du se Flash-versjonen eller HTML-versjon?”

Før var det bare en konstatering av det faktum at ikke alle hadde Flash. I dag blir dette nærmest en gest. Det virker mer profesjonelt og sier, på en flåsete måte, om at alle besøkende har en verdi for utvikleren og innholdsprodusenten: “Alle må kunne få med seg hva vi har å by på.”

Om leseren ikke kan benytte seg av Flash og alternativet er skralt faller hele korthuset ditt sammen. Da forteller du jo at det er ikke innholdet som er viktig. Bare fasaden skal være bra. Men det holder vel ikke i lengden?

Skjermbildene er hentet fra en PC med Windows Vista HP og Xubuntu installert. Forskjellen? Xubuntu har ikke Flash. Alle bildene er hentet 14. april 2010.